mandag 28. januar 2013

Sette døra på klem

I dag sitter eg her og tenker på et utrykk eg har hørt tidligere, men husker ikkje helt kor.
Nemlig å sette døra på klem.

Syns det er et ganske fiffig konsept som trolig var tenkt å være positivt, mens i dag fort kan bli sett på som naivt. Siden det tross alt går tjuvar rundt i gatene kvar dag. Hvertfall det inntrykket eg har fått av å være leigetaker i storbyen Trondheim. Alle bupelar eg har budd i her i Tondheim har det vært streng beskjed om å låse ytterdøra etter at eg har gått igjennom denne. Etter snart 5 år med denne mentaliteten låser eg døra etter at eg har gått gjennom den uten å tenke meg om, så fremt der er en lås da.

Dette er stor kontrast til korleis samfunnet var før, hvertfall på bygda. Veit ikkje korleis det var i by'n sidan eg ikkje slektar på nokon fra by'n. Husker at ytterdøra på farmor sitt hus, då ho levde, var låst med ein vanlig "donøkkel". Dersom ho ikkje var heime hang ho ut eit skilt på døra der det stod kor ho var. Ho budde på ei øy som du måtte ta ferge eller personbåt (viss det er noko som heiter det) for å flykte fra. Muligens ikkje så veldi attraktivt å stjele noko når ein ikkje ser ein kjapp rømmningsrute. Tipper at dette var eit samfunn der det å ha døra på klem var ein positiv ting.

torsdag 24. januar 2013

Fremmede

For lenge siden la eg meg til en vane med å smile til fremmede i offentlig rom. Innimellom får eg et smil eller et nikk tilbake. Noenganger sier folk hei dersom eg har hilst på de i en periode, som om de føler at de kjenner meg litt bare av å ha blitt sett.

I går var en sånn dag då ei eg hadde smilt til før sa hei. Eg passerte ho på veg inn i butikken. Måten ho sa hei på var som om ho følte at ho kjente meg eller kjente meg igjen om ikkje anna. Eg kunne ikkje huske å ha sett ho før så eg sa hei og gikk videre. I dag tidlig når eg tok bussen til universitetet var det et ledig sete ved siden av meg. Som vanlig smilte eg til de som gikk forbi, plutselig dukka dama fra butikken opp og satte seg ned der.

Dette endte opp med en hyggelig samtale som starta med at ho sa at ho hadde sett meg på bussen tidligere. Eg fikk inntrykk av at ho syns det var hyggelig at eg såg ho på veg ut av butikken dagen i forvegen. Ho viste seg å være ei veldi hyggelig spansk dame, som hadde sett meg på bussen kvar dag. Så no hadde ho endelig mota seg opp til å si hei til en fremmed på bussen her i kalde Norge. Ja for no er det unektelig ganske kaldt her i Trondheim. Håper ho syns det var hyggelig å snakke med en fremmed om uviktige kvardaglige ting. Slike ting som en snakker med fremmede om på bussen.

onsdag 23. januar 2013

Smittsomt humør

 Vi forstod ganske raskt at jobben hennar var vikig, ho hadde fri ei veke i starten av semesteret. Søppelbøtta blei overfull, golvet fullt av grus og ein del hadde kaffiflekker på skrivebordet. Det var ikkje så veldig hyggelig. Det å få tak i vaskesaker på NTNU når du ikkje er ansatt som reinholder er jo gløymesak. Noke kunne ein jo få fiksa med papirhåndklær og vatn, men søppelbøtta blei jo ikkje mindre full av den grunn. Heldigvis hadde ho berre ei veke fri...

Kvar tirsdag og torsdag kjem ho innom kontoret mitt og spør om ho forstyrrer. Så lurer ho gjerne på om vi trenger å få tørka litt støv, deretter feier ho kjapt over golvet før ho bytter ut posen i søppelbøtta. Andre dager møter eg på ho i eit av dei store gangareala, på veg ein eller anna plass med vasketralla. Alltid like smilande og blid.

Det denne dama kanskje ikkje veit er at ein av dei viktigste delene med jobben hennar er ikkje det at ho vasker slik at det blir reint, men at ho ser dei menneska ho møter på i løpet av dagen. Ho helser og smiler, nynner ein melodi eller slår av ein prat med oss som ho møter på når ho gjer jobben sin.

Godt humør er like smittsomt som dårlig, så korfor ikkje gå rundt å prøve å smitte folk med eit smil? =)