tirsdag 31. juli 2007

Siste dag på jobb...

I dag va' siste dagen min på jobb. Ja, eg like jobben min, men sidan eg skal flytte til Grimstad for å gå på Bibelskolen der så må eg slutte i jobben min. I dag va' en ganske normal dag, bortsett fra at Randi prøvde å avslutte alle ting ho hadde begynt på av forskjelligt arbeid. Noe som i seg sjøl va' ganske avansert sidan ho hadde ein del å avslutte, ein del folk å sei ha det bra til og ein del folk ho ville ta bilde av.

ClampOn; fantastisk arbeidsplass! Har aldri jobba noen anna plass, men eg tror ClampOn e' noke for seg sjøl... Alltid kjekt å komme på jobb! Kommer til å savne d', men eg skal over i en ny epoke no. Randi skal på Bibelskole og så får vi se ka som skjer. E' d' en ny bolk med skole, mon tro? (Men ClampOn i Randi sitt liv e' vel neppe over, vi har jo tross alt noe som heter skoleferie...)

søndag 29. juli 2007

Tidsfordriv...

Huske du dei gamle speleautomatane?
Sånn som den som stod på Posten før?

I hvertfall så har eg funne ein lignende modell bare her på internett då...
Ein dag du ikkje har så mye anna fornuftig å gjøre kan du prøve ferdighetene;)

Trykk her for å spille

søndag 15. juli 2007

TAF elektro, på tur t Fusa...

Jau.

No va' dagen endeli' kome... Den dagen me hadde venta på... Heilt sidan me i 1.kl taf begynte å fabla om tur t' Grims i Fusa. Planane har lagt klare no i øve 3 år, men på forunderleg vis har desse årena gått m' planlegging, innimellom, utan at noko faktisk har skjedd. Men no, ja no sku me t' Fusa og gå på ottanaso, eller ka' da fjelle heite no igjen. Kl hall 11 ska' Kamel, Adrian, Mags og eg møtast på skysstajonen i Knarvik for å ta turen t' Grims.

Kl e' hall 11, og Adrian presis, faktisk 5 min før tida. Kryss i taket... Men kor har Kamel tatt vegen hen? Adrian seie at han snakka m' han tidlegare. Han burde no 'kje klart å forsova seg, t' og m' han veit å prioritera ting som han ska' møta presist t'... Hehe... Men me ringe no t' Kamel og får høra at jo han har faktisk forsove seg, men han e' på veg... Ute regne da i ett, lure på om turen t' ottanaso vert gjennomført eg? Positiv som eg e' tenke eg no at da ska' slutta å regna t' me kjem oss t' Fusa. Når me reise frå Knarvik seie Kamel at han hadde snakka m' Grims, dersom me reiste frå Knarvik hall 11 sku' me væra hos han kl 11.42, sidan me reiste 10 min etter planen kom me faktisk fram t' Grims kl 11.52. Slå den eller?

Heima hos Grims helste me på famylien og såg ut vinduet, da regna fremdeles og tur t' ottanaso va ikkje tilrådt... Da va' for mykje tåka, me sku' heller gå ein tur i "låglandet" so sku ta ca 2 tima.

Folket kler på seg, damo t' Grims e' og m' pluss ein bror. Joda, følget e' på 7 persona og har fått lovord om middag når me kjem inn att, no ska' me berre gjennomføra da me kom for. Ein skogs/fjell-tur. Oje, på ekta TAF vis e' humoren litt i tørraste laget og ord utan nokon meining kjem litt i no og då. Hmm. slutte da å regna no? Tåko ska berre våga seg å forsvinna no som me har funne ei anna ruta me ska gå... Jaja. Da e' lett yr som skifte i opplett og regn. Men humøret på topp... Så kjem me t' bekken, eller den har visst blitt t' ei elv, me må gå rondt. Første hindring overkomme. Og sånn går da at mine goretex joggesko får litt prøvelse, går detta bra. Kor lenge kan eg vassa uten at eg vert våt på beina. Seinare vise da seg at da faktisk e' ei god stond... Dei e' tørre heilt t' eg tråkke uti den elva, som nesten har blitt ein innsjø... Ska me øve her?
Ska me gå litt lengre opp eller? Her va plassen der eg datt uti... Hehe...

Og for å gjera ein lang historie kort så gjekk me ganske lenge å vassa/hoppa øve bekka og elve. Ganske arti. Turen so' sku ta 2 tima endte opp m' å ta 4 tima. Gjett om me va slutne då... Hehe. Når me kom ner att gode, våte og varme fann me ut at detta va jo ganske arti. Sku'kje tatt eit rafting tur og vel? Ken veit, kanskje neste reunion vert på rafting:P

Og all takk t' mamma Grims so' stillte opp m' knallgod middag til sletne kroppa. Fekk t.o.m. eplepai og vanlijekrem, eller noke i den duren, t' desert. Namnam... Hehe...

På ekta TAFis-vis vil eg sei at da va' ein knall tur... Hehe. Oje...

onsdag 4. juli 2007

Alle reaksjoner har en årsak.


Fra man blir født, er livet en oppdagelsesferd. Bare det å smake, se og høre må være et sjokk, for et nyfødt barn. Senere i livet, når dette har blitt en vane, ønsker man å oppdage nye ting.
Påstanden om at; verden er for underfull til å forstå, har lenge fått forskere, filosofer og vitenskapsmenn til å stille spørsmål ved det som skjer rundt oss. ”Eksisterer det mer mellom himmel og jord, enn det vi kan bevise?” Etter hvert som vitenskapsmenn har undersøkt, forskere oppdaget og filosofer tenkt, dess mer enige blir de om at de ikke kan utelukke at det finnest en Gud. Dersom det finnest en Gud, er det da umulig å tro at denne ”Gud’en” har ilagt oss en medfødt trang som tvinger oss, til å jakte på det mystiske og uforståelige?

Tryllekunstnere bygger opp levebrødet sitt på oppdagertrangen hos menneske. Den undrende naturen gjør at man betaler for å se kunstene de har å vise. Disse baserer de på tregheten til øye, og at selv om folk tror at de ser det som skjer, betyr ikke det at de faktisk har sett alt det som skjer. Ting kan skje rett fremfor nesen vår, uten at øynene våre oppdager det. Tryllekuntneren som tryller frem en kanin fra en tom hatt, er et sikkert bevis på dette. Alle vet at de har blitt lurt, og det var derfor de kom. Så lenge vi ikke har sett kunsten før, har tryllekunstneren oss i sin hule hånd, men i det øyeblikket kunsten blir avslørt er det mystiske borte og interessen forsvinner. Tryllekunsten er bare magisk, når den er hemmelig. Derfor må tryllekunstnerene og illusjonistene hele tiden overgå hverandre og lage nye kunster, for å trollbinde publikum.

Andre som tjener til livets opphold, ved hjelp av menneskenes trang etter spenning og mystikk, er forfatterene. De skriver romaner om verdslige og overnaturlig ting. Begge deler med stor suksess. Detektivromanene, skildrer for eksempel fiktive mord og ugjerninger der leseren selv blir den som skal løse mordgåten.
Har man lest boken en gang, er den verdiløs; man vet jo hvem morderen er. Like fullt går man hen og kjøper de, har man lest en slik detektivromar, kan man ha blitt smittet av ”detektvibassillen”. Jostein Gaarder sine filosofiske romaner, er også populære. Han har ett mål; at lesern skal undre seg. Den medfødte trangen i oss gjør jobben hans lett, vi har et ønske om å oppdage og lære. Det eneste han trenger å gjøre, er å gi oss et lite puff, slik som Sofie får i nettopp en av bøkene hans, ”Sofies Verden”. Har man først fått teften på det som kan oppdagest i bøkene hans, vil ikke hjernen slutte å lete. Boken må lesest og de eksistensielle spørsmålene stilles. Man ønsker å ta en reise i de eventyrlige spørsmålene.

Dersom en ikke vil lage eventyret selv, kan man slå seg til ro med de gode, gamle eventyrene. Holder eventyret seg til det vanlige mønsteret og de kjente spenningskurvene, som slike fortellinger skal, sitter vi målbundet. Vi må få høre hvordan de gode vinner over de vonde, denne gangen også. Det spiler ingen rolle at handlinger er urealistisk. Bestemor kan bli spist av en ulv, for senere å bli reddet av en jeger, som splitter opp magen på ulven. Dette er bare en smaksprøve av hva eventyr har å by på. ”Fantasybøker” tar i motsetning til eventyr, handlingen opp til et mer realistisk nivå. Den verdenen vi får høre om er oppdiktet, og fabeldyr, eventyrskikkelser og mennesker lever gjerne side om side. Hendelser og problemer fra vår verden, blir ofte presentert. På samme måte som de kan se uløselige ut for oss, blir de uløslige i den andre verdenen. Kriger, trolldom, problemløsning og kamp mellom de gode og onde maktene er ikke uvanlig hendelsesforløp. Utfordringen for leseren, kan være at underbevistheten prøver å løse dagens verdensproblemer. Noen eksempeler på bøker i denne sjangeren er ”Niels Klim’s forunderlige reise” og ”Ringenes Herre”. Spenningskurven og plottet i historiene gjør at man ikke har noe valg, har man først begynt å lese, og latt seg fange i den mystiske historien, klarer man ikke legge boken fra seg.

I senere tid har bøkene til Dan Brown blitt populære, der stiller han spørsmål til vedtatte fakta i religion og histore, for så å kommer med nye, tvilsomme teorier som løsningen på gamle gåter. ”Da Vinci-koden” til Dan Brown har solgt bortimot 40 millioner eksemplarer over hele verden, noe som tyder på at mystikk er noe alle, uansett religion eller kultur, er interresert i. Kan det være en lært egenskap at så mange intresserer seg for dette, eller er det en medfødt egenskap? Et litt videre aspekt er at det ikke bare er de som leser bøker som intresserer seg for dette. Flytter man blikket, til de som sitter seg fremfor en datamaskin og spiller dataspill, finner en mystikk også her. Man vil ganske trolig finne noen som liker å spiller rollespill, som Zelda eller spill i Myst-serien, før man har spurt mangen. Tar en så et blikk bakover i tid til 1990-tallet og ”TV-spill-perioden”, ville det ikke overraske meg om ”SuperMario” og ”SuperMarioBross” topper toppen av mest spillte spill. Disse og overnevnte spill går ut på å finne hemmelige ganger, utforske en ny verden og løse mystiske oppgaver. I sistnevnte er det også en viktig oppgave å redde prinsessen fra den store, skumle ”Boss’en”. Her vil mange kanskje si at, det er slik det er å være barn, en skal utforske og lære, det er naturlig at barn intereserer seg for slike spill. De har kanskje rett i dette, men er denne nøden etter å lære satt i oss bare for at vi skal lære å overleve? Hvorfor sitter man seg da ned og leser bøker eller spiller spill, som tar for seg mystiske ting?

Ser en så litt tilbake til tidligere generasjoner enn vår, vil en oppdage et fellestrekk. Alle kulturer og religioner har sin skapelseshistorie, som forteller hvordan verden ble til. I 1. Mosebok i Bibelen står det: ”I opphavet skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men Guds Ånd svevde over vannet. Da sa Gud :”la det bli lys!” Så ble det lys.” Denne historien forteller kort og godt at det var Gud som skapte verden. I India ved Karmic Research senter i New Delhi, hevder de derimot at universet er bygd opp av kjærelighet og at dette er drivkraften og meningen med universet. Flytter en så blikket til norrøn mytologi, ser man at de her har laget seg en historie, der Norden var verden. Rundt verden lå ”Midtgardsormen” og bet seg selv i halen. Ask og Embla ble formet ut fra to trestokker, på ”havstranda”, av ”Bors-sønnene”, som senere gav dem liv. Mer mysikk finner man dersom man tar steget til Aboriginerne, Indianerne og Samene sine historier. De forskjellige kulturene og religionene har gjerne en fortelling om hva som skjer etter livet også. Historier som forteller at det man gjør på jorden, får konsekvenser for det som skjer etter at man er død, er heller ikke uvanlig. Livet på jorden er inngangsporten til det livet du får senere. I mange Asiatiske religioner må de ofre penger til de avdøde, sånn at de har noe å leve av, der de har kommet etterpå. Ville det være unaturlig at denne oppfattelsen i religionene, om at det fantest noe før livet og noe etter livet, skulle ha noe sannhet i seg? Hvor kom da denne antakelsen fra, om den ikke skulle være plassert der som et instinkt fra da man ble født? Vår fornuft tilsier at livet må ha hatt en begynnelse, selv om vi ikke er helt enige om hvordan ting startet eller ender.

Mennesker bli sterkt fasinert av det unaturlige og uforklarlige. Tryllekunstnere og illusjonister får ting til å forsvinne, for så å dukke opp på en annen plass. Man kan lese bøker der man får være detektiv, som skal finne en morderen, eller en filosof, som skal finne svaret på eksistensielle spørsmål. I eventyr og fortellinger hører man om gode og onde makter, unaturlige vesen og trolldom. Forskjellige religioner, forteller om hvordan skapelsen gikk for seg og om hva som skjer etter døden. Skal en trekke en fellesnevner mellom det delvis naturlige og alle disse fantasiene, illusjonene og overnaturlige tingene, må det være at de vekker interesse hos folk. Når vi sier folk, mener vi folk på hele jordkloden, uansett kultur, religion og aldersgruppe. Hvorfor ville en søke det mystiske og religiøse dersom det ikke har et opphav i noe? Alle reaksjoner har en årsak.