torsdag 24. januar 2013

Fremmede

For lenge siden la eg meg til en vane med å smile til fremmede i offentlig rom. Innimellom får eg et smil eller et nikk tilbake. Noenganger sier folk hei dersom eg har hilst på de i en periode, som om de føler at de kjenner meg litt bare av å ha blitt sett.

I går var en sånn dag då ei eg hadde smilt til før sa hei. Eg passerte ho på veg inn i butikken. Måten ho sa hei på var som om ho følte at ho kjente meg eller kjente meg igjen om ikkje anna. Eg kunne ikkje huske å ha sett ho før så eg sa hei og gikk videre. I dag tidlig når eg tok bussen til universitetet var det et ledig sete ved siden av meg. Som vanlig smilte eg til de som gikk forbi, plutselig dukka dama fra butikken opp og satte seg ned der.

Dette endte opp med en hyggelig samtale som starta med at ho sa at ho hadde sett meg på bussen tidligere. Eg fikk inntrykk av at ho syns det var hyggelig at eg såg ho på veg ut av butikken dagen i forvegen. Ho viste seg å være ei veldi hyggelig spansk dame, som hadde sett meg på bussen kvar dag. Så no hadde ho endelig mota seg opp til å si hei til en fremmed på bussen her i kalde Norge. Ja for no er det unektelig ganske kaldt her i Trondheim. Håper ho syns det var hyggelig å snakke med en fremmed om uviktige kvardaglige ting. Slike ting som en snakker med fremmede om på bussen.

1 kommentar:

Regine sa...

Dette liker jeg! Kjekt at du viser at vi nordmenn ikke alltid er like inneslutta og kalde... :)